Lørdag 18. mars
På mandag fylte vi opp bilene og kjørte fra Henningsvær til en hytte på riksgrensen for å lære om isklatring. Etter en uke med masse trening har isklatring, som tidligere har føltes ekstremt og vanskelig, plutselig blitt veldig tilgjengelig og gøy, og jeg sitter igjen med tidenes stoke! Nå vil jeg klatre mere is.
Iskjennskap var et helt nytt emne for mange av oss, så før vi dro ut på klatrefeltet snakket vi om isens egenskaper, former, temperaturforandringer og karakter. Hva er gunstig og hva er mindre gunstig? Vi har snakket om utstyr, isklatreteknikk (som er helt annerledes enn den klatringen vi er vant med), sikkerhet og hvordan unngå frostskader.
Med isklatring kommer en høyere risiko sammenlignet med tradisjonell klatring. Dette er fordi vi klatrer med isøks og stegjern som er skarpt og kan skade oss, men som også kan hekte oss fast i veggen ved et potensielt fall. Isen er også vanskeligere å vurdere enn fast fjell, og det er heller ikke uvanlig å få seg et kutt eller to i ansiktet etter en klatretur på is. En måte å gjøre det tryggere på er å klatre på topptau, så det gjorde vi hele uka. Det gjør konsekvensene ved et fall mindre, slik at vi kunne hamre løs og utfordre oss på klatringen.
Vi har vært på et nytt klatrefelt hver dag og hatt ulike temaer i fokus. Dagene startet med å gå på ski eller bena til craget, for så å rigge toppanker. Herfra klatret vi så mye eller lite som vi ønsket, fikk øve på å sette isskruer, tørrøksing og å bygge v-anker. Da lager man to hull i isen som møter hverandre i en v og bruker det som anker til for eksempel rappell. Det var kult å se hvor mye isen tåler, og på den andre siden skummelt å se hvor store skader den kan gjøre. Det er viktig å være påskrudd hele tiden mens du oppholder deg i og rundt et isklatrefelt. Det fikk flere av oss kjenne på, hvor noen reiser hjem med solide kutt i ansiktet. Heldigvis gikk det fint, men skal du drive med isklatring er det viktig å anerkjenne at det er en del av gamet.
Det var artig å prøve en helt ny sport, og jeg kan med sikkerhet si at dette blir ikke siste gang jeg klatrer is. Fy så gøy! Og kanskje best av alt – det var langt ifra så kaldt som jeg fryktet. Likevel vil jeg tipse deg som fryser lett på føttene om å investere i et par varmesokker. Da holder tærne kanskje til et par ruter ekstra 😉
Nå kjører vi direkte til Narvik, nærmere bestemt Ballangen Camping, for å terpe skiteknikk og lære mer om turplanlegging.
//Vilde
