Fredag 17. februar
Det høres kanskje rart ut å skulle klatre ute i februar, men jaggu går det an, og jammen er det gøy også! Denne uken har vi bygget grunnmuren som må være på plass for de kommende klatrekursene vi skal gjennom. Alle i gjengen har ulikt utgangspunkt, der noen har klatret mye på naturlige sikringer før mens andre er helt ferske. Derfor var det fint at kurset startet med det helt grunnleggende innenfor tradisjonell klatring (dvs. klatring på naturlige sikringsmidler).
Noen synes at det å klatre på egne sikringer virker skremmende, men instruktørene på Klatreskolen har lært oss å gjøre det forståelig og sikkert. Før vi satte i gang med det praktiske hadde vi en god teoriøkt på undervisningsrommet på brygga. Vi ble introdusert for de ulike komponentene og rutinene innenfor tradklatring, før vi dro ut på øvingsfeltet og satte det ut i praksis. Gjennom uka har vi gradvis dykket dypere inn i tematikken, og i tråd med at vi fikk flere knagger å henge kunnskapen på, ble vi også tryggere på alt fra å sette sikringer til å bygge standplass.
Ved å koke det ned til fysikkens lover og prinsipper har vi fått en bredere forståelse av hvorfor vi gjør som vi gjør. I stedet for å bare akseptere metodesettet, vet vi nå nøyaktig hvorfor det må være slik. Det gir meg trygghet når jeg ferdes i fjellet.
Uken avsluttet vi med en tur på Rock ´n´ Roll ryggen for å bruke alt vi har lært. Værmeldingen ga oss klarsignal på at bygene holdt seg unna, og vi fikk til og med litt sol i fleisen. Etter tre taulengder var det slutt på godværet, og den første snøen falt. Ikke lenge etter var standplassen nedsnødd. Nå var det på tide å gjøre noen vurderinger, og vi landet fort på at det eneste riktige var å baile. Dette ble kjempegod øving i å bygge rappellanker og komme oss trygt ned. Jeg vil, tross litt motstand, si at turen ble en suksess, og jeg gleder meg til å fullføre ryggen til våren.
Nå er jeg gira på å klatre masse, men først litt mer vinter og skikjøring vær så snill.
//Vilde
