Nordisk skiferd
Fredag 10. februar 2023
Det var en gira gjeng som møtte opp på storbrygga i Henningsvær i helga. Tretten ski- og klatreentusiaster med bakgrunn i alt fra biologi til forsvaret. Nå skal vi bo og leve sammen de neste fire månedene, mens vi lærer oss så mye vi kan om å ferdes trygt i fjellet.
I hjertet av Henningsvær, i en sjarmerende trebrygge bygget rundt år 1900 bor vi trangt, men koselig. Når det blåser som verst duver brygga som et skip, og man får følelsen av å være på havet. Her sover og spiser vi sammen, fordelt på to-, tre- og firemannsrom. Kjøkkenet ble fort til et knutepunktet på huset. Her drikkes det kaffe, lages fellesmiddager på kvelden og stressende matpakker på morgenen, men kanskje viktigst av alt – det er her de gode samtalene ofte starter. Vi har to bad og et toalett, og til tross for at vi er 13 stykk, er det svært sjelden vi står i kø. Veggene er prydet med bilder av høye, mektige fjell, store klatreprofiler, historiske sikringsmidler og tilfeldige suvenirer fra andre verdensdeler. Rett over smuget ligger Klatrekafèen – alltid klar med en klatreburger og en kald øl. Med andre ord så er jeg ikke i tvil om at dette kommer til å bli noen uforglemmelige måneder full av gode opplevelser og læring.
Den første uka har det handlet om å bli kjent, men vi har også lært oss om ly og leir på vinterstid, orientering og begynt å pirke i overflaten på snøkjennskap. Planen var en firedagerstur til Hinnøya, med overnatting i telt, snøhule og på hytte. Værgudene var ikke helt enig, og gjorde at vi måtte holde oss lokalt i stedet. Det er ikke sjelden Lofoten byr på mye vær, så det er like greit å starte tidlig med å tilpasse seg. Vi kom oss ut på tur hver dag, og fikk noen gode erfaringer og diskusjoner rundt skredfare og hvilken påvirkning vind og nedbør har på snølaget. På torsdag hadde stormen roet seg, og så snart den vær-stengte veien ut av Henningsvær var åpen igjen kom vi oss ut i Kabelvågmarka klar for en natt i telt. På kvelden hadde vi en teoriøkt om orientering, og innad i teltlagene planla vi rute og navigering for turen tilbake til bilen dagen etter. Det gikk smertefritt (nesten) hele veien. PS: en liten bekk på kartet er fort en stor elv i virkeligheten.
Nå ser vi fram til en helg der vi gjør oss bedre kjent med “Værret” og Lofoten på egen hånd, og kanskje blir det litt festligheter. Neste uke venter metodekurs i klatring – hurra!
//Vilde
